En barteravtale er et system for byttehandel, der medlemmer av et internettsamfunn gjennomfører et bytte av varer eller tjenester med sammenlignbar verdi ved å benytte seg av internett. Byttet skjer på premissene av et nettsted som tilbyr tjenesten og en bytteprotokoll. Byttestrategier spesifiserer hvordan partene gjennomfører bytteprotokollen. Forhandlingene av bytteratene involverer en vurdering av verdien av varen eller tjenesten. Det om partene gjennomfører handelen i henhold til protokollen avhenger i stor grad av troverdigheten til partene. Denne typen byttehandel transenderer geografiske begrensninger slik at byttet kan gjennomføres globalt.

Den største utfordringen til byttehandel på Internett sammenlignet med internetthandel, er tvilen partene står overfor i byttesituasjonen. Hvordan kan de vite at de mottar det de har avtalt med den andre parten?

Bytteprosessen foregår over internett som regel ved hjelp av annonser. Det finnes også flere egne sider som er tilrettelagt byttehandel hvor man bytter en tjeneste/vare mot en annen tjeneste/vare. Selve annonseringen gjøres ofte i form av at man annonserer at man er interessert i en gjenstand/tjeneste, og kan tilby noe annet i bytte.

Byttesidene er ofte basert på at folk gir og tar tjenester/varer som de vil, uten noe system for å holde styr på hvem som tar eller gir hvor mye. En annen modell involverer bruk av “byttekreditt” som er en slags intern valuta på siden. Et firma eller en privatperson som bytter bort noe vil da få “byttekreditt” som senere kan brukes til å bytte til seg andre tjenester/gjenstander på siden.

Selve byttehandelen organiseres sjelden av byttesidene selv, men partene som vil bytte får hverandres kontaktinfo via siden. En person som legger ut en vare som har stor etterspørsel kan risikere å bli nedringt hvis telefonnummeret ligger allment tilgjengelig på siden. Noen sider løser dette problemet ved at kontaktinfo ikke blir utlevert før et bytte er avtalt på siden. Denne måten å gjøre det på gjør byttet mer avhengig av at partene må stole på hverandre til å følge gjennom avtalen som ble gjort på siden. En person som har kontaktinfoen sin allment tilgjengelig kan lettere gjøre en byttehandel med en annen person dersom første forsøk på bytte ikke går i orden.